Archive for the ‘klassiker’ Category

siste sending før sommeren, 7. juni!

06/06/2010

abonner på podcast og/eller last ned mp3

bra trommis har vært på primavera sound i barcelona. der fikk vi snakket med albumaktuelle harlem og fikk blant annet vite at deres perfekte konsert inneholder både julenissen, englestemmer og syngende godteri.

i tillegg møtte vi john dwyer fra thee oh sees, som forteller om hvorfor han egentlig ikke liker festivaler, men elsker san francisco.

den psykedeliske støyduoen the skaters lagde et tempel i lokalene til ny musikk. bra trommis spiste pizza med dem og snakket om deres merkelige syn på hva som er hellig i dagens samfunn.

i tillegg får du ny musikk fra bl.a: cloud nothings, eric copeland, banjo or freakout og male bonding.

spilleliste:
male bonding – can’t dream (daytrotter.com)
bikeland – paul vickers (-)
matt shadetek – funny cats (dutty artz)
deathcrush – lesson #2 (for cliff burton) (-)
drivan – kämpa (smalltown supersound)
eric copeland – fun dink death (ppm)
ugly casanova – lay me down (brushfire)
cloud nothings – even if it worked out (old flame)
foster the people – pumped up kicks (-)
banjo or freakout – 75 (-)
wolf parade – ghost pressure (sub pop)

intervju med the skaters: andreas ervik
intervju med harlem: thomas ballo
intervju med thee oh sees: rikke fjell jørgensen
ukas klassiker (seigmen – mesusah):
mathilde espeseth
i studio:
ann kristin traaen og bjørn heger
teknisk ansvarlig:
silje nord

Advertisements

sending 24.5

26/05/2010

abonner på podcast og/eller last ned mp3

ukas anbefaling kommer fra et svensk band som holder seg til oppskriften

det er bob dylans 69-årsdag i dag, og vi skal gi deg mang en bisarr historie om bob i løpet av sendingen.

ukas klassiker er en sadcore-plate fra 2000 som kommer fra en artist som fletter inn humor og ironi i tekster som omhandler kveling og frykt for døden.

i tillegg får du i dagens sending overraskende mye sleazy musikk.

spilleliste:
ganglians – my house (-)
woven bones – you’re way with my life (hozaq)
gayngs – the gaudy side of town (jagjaguwar)
brothertiger – you’re afraid (-)
toro y moi – leave everywhere (carpark)
haust – anti-reproductive (fysisk format)
the radio dept. – heaven’s on fire (labrador)
the radio dept. – never follow suit (labrador)
vondelpark – california analog dream xxx (-)
karen elson – the ghost who walks (third man)
julian lynch – just enough (olde english spelling bee)
clock opera – a piece of string (maman)
richard youngs – love in the great outdoors (jagjaguwar)
teen inc. – fountains (-)
javelin – off my mind (luaka bop)
effi briest – rhizomes (sacred bones)

ukas anbefaling (the radio dept. – clinging to a scheme): louisa layne
ukas klassiker (smog – dongs of sevotion): magnus berg
i studio: rikke fjell jørgensen og bjørn heger
teknisk ansvarlig: silje nord

Fountains / Friend of the Nighti

musikkprogrammet bra trommis 22.3

21/03/2010


abonner på podcast og/eller last ned mp3

lake er et hyggelig og jovialt band som bytter på instrumenter både live og i studio. på fredag spilte de på blå og vi tok en prat med dem om hvor kjipt det er å få musikken sin beskrevet som søt og problemene som følger av å ha samme navn som en tysk rockegruppe fra 70-tallet.

live remix prosjektet har pågått siden tusenårsskiftet, og har en egen festival i kristiansand. men hva går det ut på, og hvorfor har man ikke hørt om dette før?! vi dro på viktoria på torsdag for å snakke med mennene bak dette utradisjonelle prosjektet.

ukas klassiker er en plate i den nå lite fasjonable stilen intelligent dance music (idm). på nittitallet var derimot elektronikaprodusenten med det digre gliset ganske revolusjonerende.

ukas anbefaling
er et ambisiøst titulert andrealbum fra en eksperimentell og original la-basert duo

spilleliste:
the suzan – home (fools gold)
wye oak – i hope you die (merge)
the golden filter – hide me (brille)
big star – thank you friends (pvc)
holy fuck – latin america (young turks/xl)
high places – the longest shadows (thrill jockey)
high places – on a hill in a bed on a road in a house (thrill jockey)
dazzle ships – least resistance (family time)
here we go magic – collector (secretly canadian)
primary 1 feat. nina persson – the blues (-)
arches – comin’ back again (-)
future islands – tin man (thrill jockey)
double dagger – pillow talk (thrill jockey)

intervju med lake: thomas ballo
intervju med erik honoré: mathilde espeseth
ukas klassiker (aphex twin – richard d. james album): andreas ervik
ukas anbefaling (high places – high places vs. mankind): rikke fjell jørgensen
i studio:  magnus berg og bjørn heger
teknisk ansvarlig: silje nord

musikkprogrammet bra trommis 15.3

15/03/2010

abonner på podcast og/eller last ned mp3

retribution gospel choir mener selv at de er verdens mest veltrente band, vi har snakket med gitarist og vokalist alan sparhawk om spiritualitet i musikk og hvorfor trening er så viktig.

de dannsende elektropoperne i fm belfast opplevde stor suksess hjemme på island med debutalbumet sitt. vi har snakket med bandet som først og fremst er ute etter å lage fest.

ukas klassiker er et av undergrunnsrockens mest undervurderte album. – laget av et band som står som selve symbolet på en musikksjanger og som til stadighet namedroppes av late musikkjournalister ved lyden av vrengte gitarer.

liker du hip hop, funk, klassisk, soul og indiske folketoner? liker du sand, gullfisker og hvite flagg? da bør du sjekke ut ukens anbefaling!

spilleliste:
ariel pink’s haunted graffiti – round and round (4ad)
white fence – the love between (woodsist)
neon indian – sleep paralyssist (lefse)
gorillaz – glitter freeze (virgin)
gorillaz rhinestone eyes (virgin)
the ruby suns – dusty fruit (sub pop)
julian lynch – in new jersey (olde english spelling bee)
pure ecstasy – voices (acéphale)
rafter – beauty, beauty (asthmatic kitty)
julia wolf – lad: part 2 (cantaloupe music)
happy birthday – girls fm (sub pop)
clogs – on the edge (brassland)

intervju med retribution gospel choir: thomas ballo
intervju med fm belfast: håkon hoffart
ukas klassiker (my bloddy valentine – isn’t anything): ann kristin traaen
ukas anbefaling (gorillaz – plastic beach): mathilde espeseth
i studio: andreas ervik og bjørn heger
teknisk ansvarlig: silje nord

musikkprogrammet bra trommis 1.3

01/03/2010

abonner på podcast og/eller last ned mp3

går du med en liten låtskriver i magen, eller liker du å eksperimentere med lyder? bra trommis har møtt to av norges mest kjente komponister innen black metall og samtidsmusikk. kanskje får du noen tips til hvordan du kan lage musikk selv?!

bra trommis blir undervist i dansemusikkens historie av en professor i disco, bill brewster.

ukens anbefaling får du en dj fra croydon som sauser sammen dubstep, house, jungle, two-step og techno.

ukas klassiker er en plate som ble spilt inn i 1968, men som ikke ble gitt ut før i 2002. artisten bak er en smått eksentrisk gitarist som blant annet bygget sine egne effektpedaler, sagde i stykker gitaren sin og har hatt en karriere som profesjonell danser.

spilleliste:
golden triangle – jinx (hardly art)
pretty lights – i can see it in your face (pretty lights music)
the new pornographers – your hands (together)
born ruffians – sole brother (warp)
joy orbinson – hyph mngo (aus)
joy orbinson – the shrew would have cushioned the blow (aus)
hoquiam – zombies of the sea (st. ives)
roky ericson w/okkervil river – goodbye sweet dreams (anti-)
red sparowes – giving birth to imagined saviors (sargent house)
zola jesus – night (sacred bones)
ernest gonzales – emerald nova (friends of friends)
coconuts – silver lights (no quarter)

intervju med bill brewster: andreas ervik
intervju med maja ratkje og sigurd wongraven: mathilde espeseth
ukas klassiker (michael yonkers – microminiature love): thomas ballo
ukas anbefaling (joy orbinson – the shrew would have cushioned the blow): louisa layne
i studio: bjørn heger
teknisk ansvarlig: silje nord

sending 22.2

22/02/2010

abonner på podcast og/eller last ned mp3

den travle mannen nils bech har mange jern i ilden om dagen, og han og saksofonisten bendik giske møtte bra trommis for å snakke litt om forberedelser, merce cunningham og elektronikk-bruk.

ukens anbefaling vol. I er tredjeplaten og trippelalbumet fra en singer-songwriter som verken bruker piano eller gitar.

ukens anbefaling vol. II er en australsk duo, som i disse dager slipper sin debut-ep på kassett. de forener øredøvende støy og danseglede, og opererer kun med skrevne musikkvideoer.

i ukas klassiker møter vi en yr og lysten r&b thug. først flerrer han av deg underbuksa med tenna – så får du en herlig time med grunner til at du skal ligge med ham, hvis du ikke allerede har bestemt deg.

spilleliste:
trash kit – fame (upset the rhythm)
nice face – a minor altercation (sacred bones)
voice of the seven thunders – the burning mountain (tchantinler)
joanna newsom – in california (drag city)
joanna newsom – good intentions paving company (drag city)
hypertext – mary (-)
ben sollee & daniel martin moore – dear companion (sub pop)
yellow swans – going places (type)
michael yonkers – lovely gold (drag city)
civil civic – less unless (5000)
civil civic – stacks on (5000)
sightings – tar and pine (brah)
ghostkeeper – by morning (flemmish eye)
broken social scene – world stick (arts & crafts/city slang)


intervju med nils bech og bendik giske: mathilde espeseth
ukas anbefaling vol. I (joanna newsom – have one on me): andreas ervik
ukas anbefaling vol. II (civil civic – civil civic ep): magnus berg
ukas klassiker (r. kelly – tp-2.com): håkon hoffart
i studio: thomas ballo og bjørn heger
teknisk ansvarlig: silje nord

klassiker: Disco Inferno – D.I. Go Pop

19/01/2010

Disco Inferno ble starta opp på slutten av 1980-tallet i Essex, UK, av Ian Crause, Paul Wilmott og Rob Whatley. I begynnelsen var de veldig inspirert av Joy Division og Wire, men fra og med EPene de ga ut fra 1992 bevegde de seg over i en helt ny og ukjent sound (Disse EPene er Summer’s Last Sound, A Rock to Cling To og The Last Dance). Inspirert av Public Enemy begynte de å ta i bruk samples, og koblet også instrumentene sine til laptoper (visstnok hadde Ian Crause koblet gitaren sin sånn at hver streng var koblet til en ulik sample). Resultatet var unikt på 90-tallet, og er det kanskje fortsatt. Dette var jo før teknologien for denslags var særlig godt utviklet, så nivået av sampling hos Disco Inferno krevde sannsynligvis veldig mye arbeid.

Over de 3 EPene bandet ga ut fra 92, høres utviklingen mot albumet D.I. Go Pop, som kom i 1994 på Rough Trade. Det blir ganske raskt åpenbart at like lite som at Disco Inferno spiller disco, har de «gått pop» på dette albumet. Låtene er preget av kakofonier av samples, deprimerte og/eller politiske tekster, og vakre melodier, og resultatet er et slags eventyr av et album. Men det var aldri mange som likte Disco Inferno særlig godt. Ian Crause mener at de vanligste reaksjonene på bandets live-shows var «what’s this shit?» og «fuck off», dersom noen i det hele tatt møtte opp på konsertene. D.I. Go Pop avsluttes med et opptak av bandet som avbrytes av deres landlady, som ber de om å slutte å spille.

D.I. Go Pop fikk heller ikke noen særlig oppmerksomhet i musikkpressen, men Disco Inferno fortsatte å spille inn. De ga ut to EPer til 94, Second Language og It’s A Kid’s World. Tittelsporet på sistnevnte er en av mine favorittlåter, og den sampler både trommebeaten fra Iggy Pop’s «Lust For Life» og masse barnesanger. Men den manglende suksessen, ikke minst økonomisk, gjorde at bandet bestemte seg for å gi opp. Det siste de ga ut var albumet Technicolour i 96, et album som regnes som noe famlende. Det er definitivt D.I. Go Pop som er mitt favorittalbum, og også bandets mest eksperimentelle og interessante. Men de 5 EPene fra 92-94 har også mange veldig gode låter.

D.I. Go Pop ble reutgitt i 2004, og kan bl a kjøpes her. EPene derimot er hakket vanskeligere å få tak i. Disse linkene kan hjelpe deg.

Klassiker: The Raincoats (1979, Rough Trade)

02/11/2009

 

I 1992 gikk Kurt Cobain inn i Rough Trade platebutikken i London, på leting etter The Raincoats selvtitulerte debutalbum. Det endte med at Geffen reutga albumet i 1993, utstyrt med linernotes fra Cobain. Der står det blant annet: ”Jeg vet ikke så mye om The Raincoats, annet enn at de lagde musikk som har påvirket meg så kraftig, at hver gang jeg hører den blir jeg minnet om en tid da jeg var ekstremt ulykkelig, ensom og uinteressert. (…) Hadde det ikke vært for muligheten til å sette på min oppskrapte kopi av The Raincoats sitt første album, ville jeg fått svært få fredsfylte øyeblikk. (…) Når jeg hører på The Raincoats, føler jeg meg som om jeg sitter gjemt på et loft, og overhører de heller enn å høre på de – fordi de spiller musikk for seg selv.”

The Raincoats var et av post-punkens første band bestående utelukkende av kvinner. Bandet ble startet av Gina Birch og Ana Da Silva i 1977 i London – med andre ord midt oppi en svært kreativ periode i byens musikkhistorie. Birch og da Silva var inspirert av bandene de hørte på og så live – f eks The Clash, Talking Heads og The Velvet Underground – men lot seg særlig inspirere av andre kvinnelige artister, som Patti Smith og The Slits. Punkens budskap, om at alle kan klare det, fikk de til å starte sitt eget band, men The Raincoats tok musikken sin forbi punk.

Bandets endelige besetning kom på plass etter endel utskiftninger, og besto da av Gina Birch og Ana da Silva, Vicky Aspinall på fiolin og Palmolive, tidligere fra The Slits, på trommer. Etter en turne i England, gikk de i studio for å spille inn sitt første album, som bøe sluppet på Rough Trade i 1979. Deres selvtitulerte debutalbum er en gripende, modig, avantgard-inspirert folk-punk plate, som verken er utilgjengelig eller vanskelig. Musikken er ofte dissonerende, men likefullt fengende. Bandet har en minimalistisk tilnærming til gitardrevet musikk, og har en distinktiv, oppdelt sound, som får ekstra særpreg av innslagene av fiolin. Tekstene er både politiske og personlige, og leveres med en særegen intensitet. I sin samtid var deres sound rimelig unik, og en anmelder fra NME sa bl a: ”They will not remind you of anything”.

The Raincoats var ett av post-punkens første jenteband, men deres manglende vilje til å tilpasse seg det som ble forventet fra et jenteband, gjorde at de skilte seg ytterligere ut. «Å være en kvinne er både å føle seg kvinnelig og uttrykke kvinnelighet, men også å reagere mot det en kvinne blir fortalt at hun skal være» , har Ana da Silva uttalt. En måte bandet forsøkte å uttrykke dette på, var gjennom imaget sitt. De hadde ingen gimmicks eller kostymer på scenen, men så helt vanlige ut. Effekten av dette ble bekreftet av anmeldere: ”Å se The Raincoats live er å få knust enhver kvinnelig stereotype innen rock”, kunne man lese i Rolling Stone i juli 1980. ”Jeg husker ingenting fra The Raincoats fordi jeg var hypnotisert. Det var så godt, forfriskende og utfordrende å se et band bestående utelukkende av jenter spille musikk og ikke mannsdefinerte roller”, skrev NME i 1979. Og selveste John Lydon sa følgende i 1980: ”It’s all over now… Rock ’n’ roll is dismal. (…) I think music has reached an all-time low – except for The Raincoats.”.

I oktober i år ble The Raincoats reutgitt på vinyl av plateselskapet Kill Rock Stars, et selskap med sterke tradisjoner i Riot Grrrl-bevegelsen og uavhengig musikk generelt. Ikke gå slipp av sjansen til å skaffe deg dette imponerende, originale, tøffe og inspirerende albumet! Blant de utelukkende fantastiske originallåtene finnes også en cover av The Kinks ”Lola” – en skjev og vridd versjon som virkelig går originalversjonen en høy gang. Mange flere enn Kurt Cobain har nok tenkt på The Raincoats som sin hemmelige oppdagelse, men i likhet med Kurt og Kill Rock Stars synes jeg det er på tide at absolutt alle får høre dette bandet og dette albumet!

I forbindelse med The Gay and Lesbian Film Festival i London i år, spilte The Raincoats live, og i tillegg ble dokumentaren «Fairytales – A Work in Progress» vist for første gang. Her kan du se traileren til dokumentaren, hvor medlemmer fra bl a Gang of Four, No Bra og Scritti Politti uttaler seg om bandet.