Klassiker: The Raincoats (1979, Rough Trade)

by

 

I 1992 gikk Kurt Cobain inn i Rough Trade platebutikken i London, på leting etter The Raincoats selvtitulerte debutalbum. Det endte med at Geffen reutga albumet i 1993, utstyrt med linernotes fra Cobain. Der står det blant annet: ”Jeg vet ikke så mye om The Raincoats, annet enn at de lagde musikk som har påvirket meg så kraftig, at hver gang jeg hører den blir jeg minnet om en tid da jeg var ekstremt ulykkelig, ensom og uinteressert. (…) Hadde det ikke vært for muligheten til å sette på min oppskrapte kopi av The Raincoats sitt første album, ville jeg fått svært få fredsfylte øyeblikk. (…) Når jeg hører på The Raincoats, føler jeg meg som om jeg sitter gjemt på et loft, og overhører de heller enn å høre på de – fordi de spiller musikk for seg selv.”

The Raincoats var et av post-punkens første band bestående utelukkende av kvinner. Bandet ble startet av Gina Birch og Ana Da Silva i 1977 i London – med andre ord midt oppi en svært kreativ periode i byens musikkhistorie. Birch og da Silva var inspirert av bandene de hørte på og så live – f eks The Clash, Talking Heads og The Velvet Underground – men lot seg særlig inspirere av andre kvinnelige artister, som Patti Smith og The Slits. Punkens budskap, om at alle kan klare det, fikk de til å starte sitt eget band, men The Raincoats tok musikken sin forbi punk.

Bandets endelige besetning kom på plass etter endel utskiftninger, og besto da av Gina Birch og Ana da Silva, Vicky Aspinall på fiolin og Palmolive, tidligere fra The Slits, på trommer. Etter en turne i England, gikk de i studio for å spille inn sitt første album, som bøe sluppet på Rough Trade i 1979. Deres selvtitulerte debutalbum er en gripende, modig, avantgard-inspirert folk-punk plate, som verken er utilgjengelig eller vanskelig. Musikken er ofte dissonerende, men likefullt fengende. Bandet har en minimalistisk tilnærming til gitardrevet musikk, og har en distinktiv, oppdelt sound, som får ekstra særpreg av innslagene av fiolin. Tekstene er både politiske og personlige, og leveres med en særegen intensitet. I sin samtid var deres sound rimelig unik, og en anmelder fra NME sa bl a: ”They will not remind you of anything”.

The Raincoats var ett av post-punkens første jenteband, men deres manglende vilje til å tilpasse seg det som ble forventet fra et jenteband, gjorde at de skilte seg ytterligere ut. «Å være en kvinne er både å føle seg kvinnelig og uttrykke kvinnelighet, men også å reagere mot det en kvinne blir fortalt at hun skal være» , har Ana da Silva uttalt. En måte bandet forsøkte å uttrykke dette på, var gjennom imaget sitt. De hadde ingen gimmicks eller kostymer på scenen, men så helt vanlige ut. Effekten av dette ble bekreftet av anmeldere: ”Å se The Raincoats live er å få knust enhver kvinnelig stereotype innen rock”, kunne man lese i Rolling Stone i juli 1980. ”Jeg husker ingenting fra The Raincoats fordi jeg var hypnotisert. Det var så godt, forfriskende og utfordrende å se et band bestående utelukkende av jenter spille musikk og ikke mannsdefinerte roller”, skrev NME i 1979. Og selveste John Lydon sa følgende i 1980: ”It’s all over now… Rock ’n’ roll is dismal. (…) I think music has reached an all-time low – except for The Raincoats.”.

I oktober i år ble The Raincoats reutgitt på vinyl av plateselskapet Kill Rock Stars, et selskap med sterke tradisjoner i Riot Grrrl-bevegelsen og uavhengig musikk generelt. Ikke gå slipp av sjansen til å skaffe deg dette imponerende, originale, tøffe og inspirerende albumet! Blant de utelukkende fantastiske originallåtene finnes også en cover av The Kinks ”Lola” – en skjev og vridd versjon som virkelig går originalversjonen en høy gang. Mange flere enn Kurt Cobain har nok tenkt på The Raincoats som sin hemmelige oppdagelse, men i likhet med Kurt og Kill Rock Stars synes jeg det er på tide at absolutt alle får høre dette bandet og dette albumet!

I forbindelse med The Gay and Lesbian Film Festival i London i år, spilte The Raincoats live, og i tillegg ble dokumentaren «Fairytales – A Work in Progress» vist for første gang. Her kan du se traileren til dokumentaren, hvor medlemmer fra bl a Gang of Four, No Bra og Scritti Politti uttaler seg om bandet.

 

Advertisements

Stikkord: ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: